Det er umulig å kunne gi noe fullgodt svar på dette. Det avhenger av størrelse på boligen, når den er bygd, hvor du bor i landet og hva slags type bolig det er snakk om.

Hvordan boligen brukes og hvor mange personer som finnes i husholdningen kan også ha stor innvirkning. 



Enova har utviklet et gratis verktøy, «Strømhjulet», som kan gi deg en viss idé om ditt eget forbruk. Verktøyet kan du laste ned fra http://www.enova.no, eller bestille på grønt nummer 800 49003. 



På Enovas hjemmesider finnes også et gratis system som heter WattVett. Dette hjelper deg med å ha kontroll og styring på eget forbruk. WattVett finner du her.

Det finnes en rekke alternativer som er fine å bruke, men dette avhenger av hva de skal brukes til. For energi til belysning og elektriske apparater må man bruke strøm, men det finnes løsninger som bruker lite energi.

For oppvarming har vi mange ulike alternativer dersom man velger annen forsyning enn (eller ønsker å være uavhengig av) strøm. 

I Norge har vi lange tradisjoner for å bruke annen energi enn strøm for oppvarming av bostedet (for eksempel ved, flis, torv, kull, koks eller olje).

Pellets er en ny type biobrensel som er rimelig og effektiv i bruk, og som begynner å bli veldig populært. 

Varmepumper er også en veldig god løsning ved boligoppvarming, ved at de bruker varme direkte fra de omliggende omgivelsene. 
Ved bruk av varmepumper vil man grovt regnet kunne få 2 kWh gratis for hver kWh varmepumpa bruker (1kWh inn gir 3 kWh ut). 



Varmtvann fra fjernvarmenett (evt. nærvarme) er gode alternativ hvis boligen er tilrettelagt for dette, og fjernvarmesystemer er utbygd i nærmiljøet. Av de fossile brennstoffene er gass langt å foretrekke ut fra miljøhensyn, fremfor fyringsolje eller parafin. I tillegg kan sol og vind utnyttes, enten til produksjon av strøm eller til oppvarming av vann (bruk av solceller).

Sol og vind til privat strømproduksjon egner seg best til hyttebruk, ettersom det dreier seg om beskjedne energimengder som hentes ut. Derimot kan solvarmet vann via rørsløyfer innebygd i taket gi et brukbart energitilskudd til en bolig.

Nesten halvparten av alle hus bygges i dag med såkalte vannbårne varmeanlegg. Dette gir ikke bare godt inneklima, men også en klart større fleksibilitet med tanke på valg av oppvarmingskilder i forhold til strøm.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er billigst til enhver tid. Strømprisene i Norge har økt de siste årene, men ligger fremdeles lavere enn mange andre land. Det er vanskelig å forutse strømprisene i Norge ettersom de er svært avhengige av nedbørsmengden.

Strømprisen er som oftest høyest i de kalde periodene, og alternativ oppvarming for de kaldeste periodene blir derfor lettere lønnsomme enn fullstendig alternative løsninger.

Når det gjelder et vannbårent varmesystem er vurderingene oftest at du bør ha et litt over middels energibehov (årsforbruk = 30-35.000 kWh og oppover) for at det skal bli lønnsomt. Du trenger ikke bruke vannbårent system i alle rom, noe som vil redusere investeringsbehovet.

Har du først valgt å ha vannbåren distribuering av varmen i boligen, er det lettere å regne på lønnsomheten ved å velge den ene eller den andre varmekilden.

Hvis du har tilgang på egen «gratis» ved, eller annen billig ved, vil det være et prisgunstig alternativ å legge opp til en større vedkjele med vannmagasin/varmelager. Ulempen er her at du må håndtere veden og fyre daglig, evt. enkelte dager i uken.

Enova har støtteordninger for pelletskamin, pelletskjel, væske/vann varmepumpe, luft/vann varmepumpe, sentralt varmestyringssystem og solfanger.

Les mer om de ulike støtteordningene her
Enova har også en rekke støtteordninger for produksjon av fornybar energi, tiltak for energieffektivisering og omlegging av energien innenfor bygg- og anleggssektoren og for industrien.

Du finner mer informasjon om dette her, eller på http://www.enova.no.

Varmepumpe er et «omvendt kjøleskap» som bruker 1 kWh og gir deg 3 kWh i form av varme. For å få best mulig utnyttelse av investeringen er det viktig at varmepumpen har riktig størrelse i forhold til det den skal varme opp.

I boligsammenheng vil dette normalt være mellom 40 og 60 prosent av det du trenger for å holde det varmt den kaldeste vinterdagen. En moderne 200 m2 enebolig vil kunne greie seg med en varmepumpe på 5-6 kW.

Blir varmepumpen for stor vil den starte og stoppe mer enn nødvendig. For god økonomi er det derfor viktig at varmepumpen er liten nok til at den får gå mesteparten av året, og at du bruker tilleggsvarme på de kaldeste dagene om vinteren. 



Varmepumper basert på grunnvarme er en god løsning for litt større energibrukere (over 30-35.000 kWh/år). Her knyttes usikkerheten først og fremst til grunnboringen – som kan koste 30-60.000 kr, mens selve varmepumpen gjerne koster 50-60.000 kr.

Denne investeringen må betales av den energien man får gratis, og da må man altså ha et årlig oppvarmingsbehov (vannvarming + boligvarming) av en viss størrelse.
 
Luft/Luft-varmepumper (varmepumper som henter varme fra uteluften og leverer varme direkte i ett punkt i boligen) har i løpet av det siste drøye året hatt en gunstig prisutvikling.

Erfaringene med disse har stort sett vist at investeringen var lønnsom, selv om noe av gevinsten ofte har vært tatt ut gjennom økt komfort i boligen. Det viktigste ved valg av varmepumpe er at du søker kvalifisert råd fra utsalgsstedet om hva som lønner seg for deg. Sjekk gjerne flere steder slik at du får det mest gunstige tilbudet som gir deg mest energi for pengene.

Energimerking skal gjøre at forbrukere får større kjennskap til hvitevarers energibruk, og dermed kan etterspørre energieffektive produkter. Hvitevarer som omsettes på det norske markedet skal være energimerket i henhold til EUs krav om energimerking. Hvert år selges over en million hvitevarer i Norge.

For de fleste hvitevarer er det påbudt med energimerking. Hvitevarer som skal energimerkes er: Kjøle- / fryseapparater, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kombinerte vask/tørk maskiner, stekeovner, lyskilder og klimaanlegg. 



Det er butikkenes ansvar at produktene er riktig merket i butikkene. Produsentene har ansvar for at butikkene får riktige merkelapper til produktene. Hvis energimerkingen mangler kan du spørre betjeningen.



NVE er tilsynsmyndighet for energimerkeordningen. Tilsynet omfatter å kontrollere at apparater i butikkene er riktig merket, og at opplysningene på merkingen er korrekt.

Enova har støtteordninger for pelletskamin, pelletskjel, væske/vann varmepumpe, luft/vann varmepumpe, sentralt varmestyringssystem og solfanger.

Les mer om de ulike støtteordningene her
Enova har også en rekke støtteordninger for produksjon av fornybar energi, tiltak for energieffektivisering og omlegging av energien innenfor bygg- og anleggssektoren og for industrien.

Du finner mer informasjon om dette her, eller på http://www.enova.no